Fordelene med QR-koder for løfteutstyr
Oppdag hvordan QR-koder forenkler dokumentasjon, forbedrer sikkerhet og øker effektiviteten. Få innsikt i hvordan man kan håndtere vanlige utfordringer ved å merke arbeidsutstyret.
Det er dessverre vanlig å høre om folk som blir skadet i arbeidsulykker i nyhetene. Fall, å bli fanget i maskiner eller å bli truffet av gjenstander er risikoer som arbeidstakere står overfor hver dag. Disse risikoene blir ofte til virkelighet, og de siste ti årene har det blitt rapportert mer enn 20 000 arbeidsulykker hvert år i Norge (Statistisk sentralbyrå 2022). Noen av disse ulykkene får ødeleggende konsekvenser, med alvorlige skader og dødsfall. I 2023 mistet 36 personer i Norge og 138 i Storbritannia livet i arbeidsulykker (Statistisk sentralbyrå og HSE).
Så, hvordan kan ulykker forebygges for å sikre at folk kommer trygt hjem fra jobb? Det første steget er å identifisere hvem som er ansvarlig for ulykkesforebygging på arbeidsplassen, slik at disse aktørene kan jobbe proaktivt for å forstå og redusere risikoen.
Hvorfor en ulykke har skjedd, er et sentralt spørsmål som etterforskere fra politiet eller myndighetene vil undersøke hvis de kommer til stedet i etterkant av en hendelse. De vil også vurdere spørsmål som:
Målet med disse undersøkelsene er å få en avslutning for de berørte og å forhindre lignende hendelser i fremtiden. I mange tilfeller er de umiddelbare årsakene åpenbare, men ofte er det en rekke feil som kan føre til ulykker.
-1.jpg?width=1000&height=667&name=daniel-von-appen-qpO_hmleaXs-unsplash%20(1)-1.jpg)
Hvorfor en ulykke har skjedd, er et sentralt spørsmål som etterforskerne vil undersøke hvis de kommer til en arbeidsplass etter en ulykke.
I Norge er de vanligste ulykkesårsakene, når de er kjent, fallulykker og ulykker der man blir truffet av gjenstander. Slike ulykker skjer ofte i bygg- og anleggsbransjen, industrien, transportsektoren, landbruket og produksjonsindustrien. I Storbritannia ser vi lignende tendenser, der ulykker er vanligst i bygg- og anleggsbransjen, landbruket og produksjonsindustrien. Dette er bransjer som innebærer risikofylte oppgaver og bruk av potensielt farlig utstyr.
I situasjoner der ulykker inntreffer, er det ofte som følge av menneskelig svikt. Selv om det kan forekomme "tilfeldige" ulykker, ligger det ofte en rekke feil til grunn for dem, som for eksempel:
Det er mange aktører som spiller en rolle i sikkerheten på arbeidsplassen, og som har et medansvar hvis det skulle skje en ulykke. Å etablere et arbeidsmiljø med en sterk sikkerhetskultur innebærer å sørge for at alle prioriterer sikkerhet. Det er til syvende og sist arbeidsgiverens ansvar å sørge for at dette skjer, og ansvaret går helt til toppen av organisasjonen.
Sikkerhet bør være en prioritet for alle på arbeidsplassen.
Alle som arbeider på en arbeidsplass eller er involvert i planleggingen av aktiviteter på arbeidsplassen, spiller en rolle når det gjelder sikkerhet. Alle er ansvarlige for å følge prosedyrer og opplæring som er fastsatt av arbeidsgiveren. Arbeidstakerne må følge prosedyrer som beskytter dem selv og de som er rundt dem.
Ledere er ansvarlige for å sikre at disse prosedyrene følges. De skal også gi tilbakemeldinger, rapportere og foreslå endringer i sikkerhetsprosedyrene for å sikre kontinuerlige forbedringer. Dette gjelder særlig hvis det har skjedd en nestenulykke.
Hvis sikkerhetsrutinene ikke overholdes, kan toppledere stilles til ansvar både strafferettslig og sivilrettslig.
Selv om toppledere kanskje ikke er involvert i det daglige arbeidet på arbeidsplassen, kan de holdes personlig ansvarlige hvis de ansatte kommer til skade. Dette skyldes at toppledere har et ansvar for å sørge for at lover og regler som sikrer et trygt arbeidsmiljø, blir overholdt.
Hvis det viser seg at dette ikke overholdes, kan toppledere stilles til ansvar både strafferettslig og sivilrettslig. Et nylig eksempel på dette fant sted i norsk rett i 2024, da administrerende direktør i et byggefirma ble dømt for brudd på arbeidsmiljøloven etter at en ansatt omkom. Disse sakene understreker hvor viktig det er å prioritere sikkerhet på arbeidsplassen høyt.
Virksomheter kan holdes ansvarlige dersom det skjer ulykker på grunn av dårlige rutiner.
I tillegg til enkeltpersoner kan også bedriften selv holdes ansvarlig dersom ulykker skjer på grunn av dårlige rutiner.
Dette har vi sett i Norge i en rekke bransjer de siste årene. Et nylig eksempel på dette skjedde i 2024, da en bedrift i fiskeoppdrettsbransjen ble holdt juridisk ansvarlig og dømt til å betale en bot på fire millioner kroner for en eksplosjon som kostet en ansatt livet.
Målet med disse rettslige konsekvensene er å sikre ansvar for ulykker og samtidig skape en presedens som oppmuntrer bedrifter til å prioritere arbeidstakernes sikkerhet. Hvis de ikke gjør det, kan konsekvensene for både mennesker og bedrifter bli alvorlige.
Myndigheter, offentlige organer og faggrupper utvikler regler og retningslinjer for å bidra til å forebygge ulykker og fremme tryggere arbeidspraksis. Disse varierer fra land til land og fra bransje til bransje.
I Norge finnes det en rekke lover, forskrifter og standarder som veileder virksomheter om deres sikkerhetsansvar.
Øverst finner vi overordnede lover som arbeidsmiljøloven, som fastsetter arbeidsgivernes plikt til å sørge for de ansattes sikkerhet og trivsel på arbeidsplassen.
Under dette ligger forskrifter som er fastsatt av offentlige organer, og som er juridisk bindende. De refererer ofte til sikkerhetskrav for spesifikke bransjepraksiser. Eksempler på slike offentlige organer er Arbeidstilsynet, som er ansvarlig for den generelle sikkerheten på arbeidsplassen, Sokkeldirektoratet, som er ansvarlig for tilsynet med olje- og gassindustrien, og Sjøfartsdirektoratet, som er ansvarlig for sikkerheten til sjøs. Hver av disse fastsetter og oppdaterer relevante forskrifter.
Til slutt finnes det standarder som hjelper organisasjoner med å forbedre drift og kvalitet. Eksempler på standarder er ISO, EN, ASTM, MM, NS-ES og NORSOK. Disse standardene er ikke juridisk bindende, men kan gi et ekstra nivå av sikkerhet og trygghet for virksomheter som følger dem.
I likhet med Norge har Storbritannia overordnede lover som Health and Safety at Work Act (HSWA), som beskriver de viktigste sikkerhetskravene som alle arbeidsgivere må overholde.
I tillegg finnes det bransje- og aktivitetsspesifikke forskrifter som gir et ytterligere detaljnivå. Disse omfatter forskrifter som LOLER (Lifting Operation and Lifting Equipment Regulations) og PUWER (Provisions and Use of Work Equipment Regulations), som er utformet for å hjelpe arbeidsgivere med å håndtere og kontrollere spesifikke risikoer ved bruk av arbeidsutstyr. Det finnes lignende forskrifter på tvers av bransjer.
Som i Norge finnes det også standarder som virksomheter frivillig kan slutte seg til, for eksempel ISO-standarder, som bidrar til å styrke sikkerhetskulturen i virksomhetene ytterligere.
For å forebygge ulykker på arbeidsplassen må arbeidsgivere ha sikkerhet i fokus. Det betyr at ledere hele tiden må spørre seg selv om sikkerhetsrutinene de har på plass, er gode nok. Det er viktig å sørge for at alt er oppdatert og tilgjengelig.
Det gjelder blant annet:
Med regelmessige revisjoner av disse prosedyrene, sammen med tilbakemeldinger fra de ansatte, er det mulig å hele tiden forbedre sikkerheten på arbeidsplassen og unngå ulykker. Det er denne proaktive tilnærmingen som utgjør en forskjell i hverdagen.
Når det gjelder etterlevelse av lover og regler, må bedriftene også holde seg oppdatert på de nyeste reglene, forskriftene og rådene som gjelder virksomheten deres. Dette kan føles som en enorm oppgave, særlig når man opererer i ulike bransjer med forskjellig utstyr. For å klare dette kan det være nyttig å melde seg på bransjearrangementer eller nyheter for å få med seg de siste oppdateringene.
Mange virksomheter bruker fortsatt fysiske dokumenter og sjekklister.
En viktig del av etterlevelsen er dokumentasjon. Det dreier seg ofte om dokumentasjon av utstyr eller registreringer av handlinger som viser at beste praksis er fulgt. Mange virksomheter ser fortsatt på dokumentasjon som en manuell oppgave som utføres med penn og papir. Dette kan gjøre det vanskelig å finne og oppdatere viktig informasjon, noe som øker risikoen for manglende etterlevelse og ulykker.
Et eksempel på dette kan være en arbeider som kjører en gaffeltruck som er defekt fordi feilen ikke er dokumentert på riktig måte. Ved å utforske digitale løsninger for dokumenthåndtering, utstyrshåndtering og etterlevelse av lover og regler kan bedrifter ta tilbake kontrollen over sikkerheten på arbeidsplassen og forebygge ulykker.
Med Onix Tags kan du merke og spore utstyr, slik at alle dokumenter blir tilgjengelige for de ansatte.
Onix tilbyr en programvareløsning for utstyrshåndtering. Effektiv utstyrshåndtering er en viktig del av sikkerheten på arbeidsplassen, forebygging av ulykker og etterlevelse av regelverk.
Med Onix administreres, spores og deles all utstyrsinformasjon i ett digitalt system. Medarbeiderne har alltid den informasjonen og tryggheten de trenger for å utføre oppgavene sine på en sikker måte, samtidig som lederne har full oversikt over utstyret. Alle kontroller før bruk, observasjoner, vedlikehold og inspeksjoner kan utføres og oppdateres på ett og samme sted. Ingen dokumentasjon på avveie, ingen spørsmålstegn om samsvar.
Du kan merke utstyret med QR-, NFC- eller RFID-tagger for umiddelbar identifikasjon og tilgang til informasjon. Inspektører kan laste opp sertifikater til Onix Work, og utstyrsansvarlige kan sette opp tidsplaner for inspeksjon. Onix-programvaren kan til og med brukes til å forhindre at ikke-godkjent utstyr tas ut av verktøykassen, eller til å spore hvem som brukte det sist.
Disse verktøyene gir arbeidsgiverne en ekstra trygghet for at de oppfyller kravene til sikkerhet og samsvar, samtidig som arbeidstakerne kan føle at de er beskyttet slik at de kommer trygt hjem fra jobb.
Noen av verdens mest sikkerhetsbevisste selskaper stoler på at Onix gjør nettopp det. Et av verdens største energiselskaper, Equinor, har rullet ut Onix som en felles IT-løsning for utstyrshåndtering, og har siden den gang opplevd null uønskede hendelser.
