Fra 1. januar 2024 blir det innført noen viktige endringer i regelverket som påvirker arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Her er en oppsummering av de mest sentrale endringene.
Flere skal ha verneombud og arbeidsmiljøutvalg
Mindre bedrifter må også ha verneombud
Nå må selv mindre virksomheter med 5 til 9 ansatte ha verneombud. Tidligere var dette kravet forbeholdt virksomheter med 10 eller flere ansatte. For de aller minste bedriftene, med færre enn 5 ansatte, kan det fortsatt inngås avtaler om alternative måter å ivareta arbeidsmiljøet på.
Arbeidsmiljøutvalg for flere
Virksomheter med over 30 ansatte må nå etablere arbeidsmiljøutvalg, et fall fra den tidligere grensen på 50 ansatte. I tillegg, om noen i bedrifter med 10 til 30 ansatte ønsker det, skal det også opprettes et arbeidsmiljøutvalg.
Styrket rolle for verneombud
Verneombudene får en utvidet rolle. De skal nå også passe på innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som jobber tett på virksomheten. Det legges også til et nytt ansvar for å sikre at det psykososiale arbeidsmiljøet, altså det mentale og sosiale arbeidsmiljøet, blir tatt hånd om.
Strammere krav til offentlige kontrakter
Offentlige virksomheter må nå sikre at kontraktene de inngår for bygge- og anleggsarbeider inkluderer bestemmelser om obligatorisk tjenestepensjon, HMS-kort for å sikre helse, miljø og sikkerhet, samt krav til språkferdigheter og informasjonsplikt. Dette er for å sikre at ansatte i disse prosjektene har gode arbeidsforhold.
Høyere krav til språk på byggeplasser
Det innføres strengere krav til språkferdigheter i bygg- og anleggsbransjen. Alt av skriftlig materiale skal være tilgjengelig på et språk arbeiderne forstår. Det er også et krav at minst én person i hvert arbeidslag kan kommunisere på norsk eller engelsk, samt et språk alle i laget forstår, for å unngå misforståelser som kan føre til ulykker.
Slutt på dispensasjon for ikke-godkjent løfteutstyr
Bruk av ikke-godkjent løfteutstyr for å løfte personer blir strengere regulert. Tidligere kunne virksomheter søke om dispensasjon for slik praksis, men dette vil ikke lenger være mulig. Løfteutstyr som ikke er spesielt godkjent for løft av personer, kan bare brukes i nødstilfeller eller når løftet anses som svært lav risiko.
Avviklingen av dispensasjonsordningen for bruk av ikke-godkjent løfteutstyr til personløft markerer et signifikant skifte i Arbeidstilsynets tilnærming til sikkerhetsstandarder på arbeidsplassen. Denne endringen understreker myndighetenes forpliktelse til å harmonisere nasjonale sikkerhetskrav med bredere juridiske rammer, inkludert EØS-retten, som sikter mot å beskytte arbeidstakere over hele det europeiske økonomiske området.
I lys av denne endringen er det viktig for arbeidsgivere og de som jobber i høyden, å anerkjenne betydningen av å benytte godkjent utstyr designet spesifikt for personløft. Med et utvalg av godkjente løfteinnretninger tilgjengelig på markedet, er det ingen grunn til å kompromittere på sikkerhetsstandarder. Overgangen bør sees som en anledning til å revurdere og forbedre eksisterende sikkerhetsprotokoller for å sikre at de er i tråd med de strengeste sikkerhetskravene.
Den tidligere praksisen med å innvilge dispensasjoner for ikke-godkjent utstyr for personløft, selv for velkjente og store aktører innen krantjenester, reflekterer en fleksibilitet som ikke lenger vil være tilgjengelig. Dette tvinger bransjen til å tilpasse seg og omfavne utstyr som møter nødvendige godkjenningsstandarder, noe som utvilsomt vil bidra til å redusere antallet arbeidsrelaterte skader og dødsfall forbundet med arbeid i høyden.
Med innføringen av en klarere definisjon av "unntaksvis løft" direkte i forskriftsteksten, gir Arbeidstilsynet også arbeidsgivere en tydeligere veiledning om hva som er akseptabel praksis. Dette sikrer at selv i sjeldne tilfeller hvor ikke-godkjent utstyr må brukes, er det strenge krav som må oppfylles for å maksimere sikkerheten. Kravene om at betjeningsstedet kontinuerlig må være bemannet, at den løftede arbeidstakeren må ha tilgang til driftssikkert kommunikasjonsutstyr, og at det må finnes en sikker evakueringsplan, er alle tiltak som bidrar til å ivareta arbeidstakerens sikkerhet under slike unntakstilfeller.
Disse endringene markerer et skifte mot et strengere og mer omfattende arbeidsmiljøregelverk, med mål om å sikre bedre beskyttelse og medvirkning for alle arbeidstakere i Norge. Det er viktig for alle virksomheter å være oppdatert på disse endringene for å sikre at de følger loven og bidrar til et trygt og godt arbeidsmiljø.
