Dette må du vite om kontroll av gaffeltruck
Lær om gaffeltruck vedlikehold og sikkerhet i vår guide. Få svar på vanlige spørsmål og last ned vår gratis sjekkliste.
I januar 2027 trer en ny EU-maskinforordning (2023/1230) i kraft, som erstatter EU-maskindirektivet (2006/42/EF). Dette vil medføre endringer for utstyrsprodusenter, leverandører og eiere. Vi satte oss ned med vår interne ekspert på regelverk og bransjen, Lars Erik Vågen, for å spørre ham om endringene og hva de betyr for aktørene i utstyrs- og maskinbransjen.
Begynn med vår komplette guide til EUs maskinforordning før du leser spørsmålene nedenfor. Du kan også se vårt webinaropptak her.
EU-maskinforordningen 2023/1230 (se vår guide her) er en lovgivning som stiller krav til utforming og konstruksjon av maskiner som markedsføres i Europa. Målet er å sikre at produkter som selges og brukes innenfor EØS oppfyller minimumskravene til kvalitet og er ledsaget av riktig dokumentasjon for å ivareta brukernes helse og sikkerhet.
EU-maskinforordningen 2023/1230 erstatter EUs maskindirektiv 2006/42/EF.
Etter innføringen i 2023 er EUs maskinforordning ment å erstatte maskindirektivet 2006/42/EF. Som vanlig med EU-lovgivning er det en overgangsperiode på tre år før den nye lovgivningen trer i kraft. Denne overgangsperioden gir medlemslandene tid til å forberede seg på de nye lovene.
Overgangsperioden for EUs maskinforordning utløper 1. januar 2027. Det betyr at overholdelse av forordningen blir obligatorisk i alle EØS-land.
Den endelige fristen for bedrifter som driver virksomhet i disse landene er satt til 20. januar 2027.
Et EU-direktiv er lovgivning som må gjennomføres i nasjonal lovgivning før den kan gjelde i medlemslandene og EØS-landene.
En EU-forordning er en lov som gjelder direkte i alle EU-medlemslandene og de tre EFTA-landene som utgjør EØS (Island, Liechtenstein og Norge).
Dette betyr at en forordning er en lov som håndheves ensartet på tvers av landene, mens et direktiv gjennomføres gjennom individuelle nasjonale lover og kan tilpasses av lokale myndigheter.
Maskinforordningen gjelder for alle virksomheter, enheter og personer som produserer, importerer, selger, eier eller bruker arbeidsutstyr innenfor EØS (EU + Island, Liechtenstein og Norge).
Forordningen gjelder automatisk i alle EØS-land.
Ja. Norge er medlem av EØS, så forordningen gjelder automatisk fra 20. januar 2027.
Maskinforskriften omfatter maskiner, delvis ferdigstilte maskiner og tilhørende produkter, herunder utskiftbart utstyr, sikkerhetskomponenter, løfteutstyr, kjettinger, tau, stropper og avtakbare overføringsanordninger (artikkel 2).
Denne listen, sammen med en liste over gjenstander som ikke omfattes av forordningen, finnes i forordningens anvendelsesområde som angitt i artikkel 2. Definisjoner, herunder maskiner og tilhørende produkter, finnes i artikkel 3 i lovgivningen.
Maskinforskriften avviker ikke vesentlig fra maskindirektivet (2006/42/EF) som den erstatter.
Oppdateringene som er gjennomført gjennom forordningen, fokuserer på å avklare komplekse spørsmål, presisere hvor ansvaret ligger og utvide virkeområdet til å omfatte digitale prosesser, robotikk og kunstig intelligens.
Sentrale temaer i lovgivningen omfatter:
Viktige oppdateringer omfatter dokumenter i digitale formater og krav til digital merking.
De viktigste endringene for maskin- og utstyrsprodusenter gjelder merking av produkter, digitale dokumentasjonsformater og en helhetlig tilnærming som omfatter hele livssyklusen.
Maskindirektivet krever at produsenter angir produsentens adresse på produktetiketten, samt en lenke til en digital dokumentasjonsdatabase eller produsentens nettside, dersom plassen tillater det. Dette er et tilleggskrav til maskindirektivet, som krever merking med produsent, type, modell og vektklasse. Disse kravene gjelder fortsatt fra og med januar 2027.
Disse kravene innebærer en betydelig endring for produsentene. Maskinforordningen krever at samsvarserklæringen (DOC) gjøres tilgjengelig i digitalt format. En papirversjon kan leveres i tillegg. Dette betyr at produsentene må begynne å digitalisere dokumentasjonen og finne en måte å levere den til kundene på. Det peker også mot en bredere overgang til fullt digitale dokumentasjonspakker, noe som støttes av kravet om digitale lenker på produktene.
En annen ting som bør nevnes, er innføringen av et nytt krav, der forordningen nå krever at produsenten har gjennomført sikkerhetsvurderinger av produktet. Denne vurderingen skal ta hensyn til transport, installasjon, bruk, demontering, destruksjon og gjenvinning. I tillegg skal denne vurderingen lagres digitalt og gjøres tilgjengelig for de relevante tilsynsmyndighetene gjennom hele utstyrets levetid, eller i 10 år, avhengig av hva som varer lengst.
Kravene til dokumentoppbevaring har også endret seg. Et produkts levetid slutter ikke lenger ved utløpet av brukstiden. I stedet må produsentene ta hensyn til hele livssyklusen, inkludert demontering og destruksjon. Som følge av dette har også kravene til dokumentoppbevaring endret seg. Produsentene må nå oppbevare produktdokumentasjonen i hele produktets levetid eller i 10 år, avhengig av hva som kommer sist.
Den nye maskinforordningen pålegger importører og distributører av utstyr et tydeligere definert ansvar for korrekt håndtering av dokumentasjon.
Importører som fører produkter inn i EØS, påtar seg fullt ansvar for dokumentasjonen på samme nivå som enhver produsent av europeiskproduserte produkter. De må sikre at utstyret er i samsvar med europeiske lover og forskrifter før salg. Dette innebærer å ha riktig dokumentasjon, i riktige formater og på et språk som er forståelig for markedet det selges til.
Distributører er de som leverer produktet til sluttbrukeren. De har også et medansvar for korrekt dokumentasjon og formatering.
For begge disse aktørene er det et klart brudd på forskriften å selge eller videresende utstyr som ikke har den riktige dokumentasjonen. Dette er en kraftig skjerpelse av loven som pålegger leverandørene et eksplisitt ansvar og fjerner unnskyldningen om at et produkt er produsert et annet sted og at ansvaret derfor ligger et annet sted, eller at brukerne av utstyret er opplært i bruken av utstyret og derfor ikke trenger dokumentasjonen.
For utstyrseiere og brukere som mottar utstyr, styrker maskinforordningen både rettigheter og ansvar.
Utstyrseiere kan nå kreve at leverandørene leverer riktig dokumentasjon. Det betyr at manglende dokumentasjon ikke lenger bør være et problem, ettersom leverandørene er ansvarlige og innkjøperne har rett til å stille innvendinger dersom kravene ikke oppfylles. Dette gjelder også digital dokumentasjon. Med et krav om digital dokumentasjon og en utvikling der digital dokumentasjon er veien fremover, kan utstyrseiere få bedre kontroll over dokumentasjonen. Å kreve at dokumentasjonen leveres gjennom et dokumenthåndteringssystem som Onix betyr at all dokumentasjon som skal oppfylle kravene, vil være tilgjengelig fra første dag. Det er ikke lenger noen risiko for manglende dokumentasjon og de potensielle konsekvensene av driftsstans og bøter.
Ansvaret øker også for utstyrseiere. De må sørge for at dokumentasjonen er tilgjengelig for sine ansatte, som er brukerne av utstyret. Tidligere var det et krav i nasjonal lovgivning å gi tilgang til brukerhåndbøker. Nå er det et krav i EU-lovgivningen at all sikkerhetsinformasjon, inkludert brukerhåndbøker og original sertifisering, skal gjøres tilgjengelig for brukerne. Videre er det også et krav at ved inspeksjon, vedlikehold eller modifikasjon skal dokumentasjonen av slike tiltak umiddelbart gjøres tilgjengelig for brukeren. Dette legger igjen et ekstra press på bedrifter om å ta i bruk et dedikert system, som Onix, som gir de ansatte enkel tilgang til utstyrsdokumentasjonen.
.png?width=783&height=522&name=Frame%201321320075%20(1).png)
Nå er det et krav i henhold til EU-lovgivningen at all sikkerhetsinformasjon, inkludert brukerhåndbøker og original sertifisering, skal gjøres tilgjengelig for brukerne.
Endringene tyder på at dette kan bli aktuelt i fremtiden. EU gjennomfører store endringer for å gi medlemslandene og virksomheter som opererer under deres jurisdiksjon mulighet til å tilpasse seg.
Kravene til et digitalt DOC kan ses på som et første skritt mot en fullstendig digital dokumentasjonspakke.
Den nye forordningen åpner for fullstendig digital utstyrsadministrasjon som er i tråd med bredere EU-trender mot digital sporing av produktets livssyklus, slik det fremgår av DPP-initiativet. Krav til QR-koder og lenker til digitale databaser tyder også på forberedelser til en overgang til papirløs administrasjon av utstyrsoverholdelse.
EU-politikken er imidlertid tydelig på at disse endringene tar tid på grunn av faktorer som varierende internettdekning, så vi bør forvente at endringene skjer gradvis og at overgangsperiodene blir lange.
For leverandører er det korte svaret ja, dersom utstyret faller innenfor deres normale virksomhetsområde.
Hvis du leverer utstyr til en bestemt region, må du sørge for at kundene mottar dokumentasjon på et språk de forstår.
Hvis utstyret faller utenfor det vanlige forretningsområdet ditt – for eksempel en rørleverandør som selger en enkelt kabeltrommel – kan et annet språk, for eksempel engelsk, være akseptabelt, forutsatt at dette er en «engangshandel» som ligner på en spesialbestilling, og at selve oversettelsen kan anses som en uakseptabel økonomisk byrde.
Imidlertid er nye AI-verktøy i dag svært gode til å oversette dokumenter, så jeg ville personlig benyttet slike verktøy til å utføre oversettelsen for meg. De fleste dokumenter kan i dag oversettes av AI på få minutter, så det finnes egentlig ingen god unnskyldning lenger.
Utstyrseiere må alltid sørge for at dokumentasjonen er tilgjengelig for sluttbrukerne på et språk som sluttbrukeren forstår.
For eksempel må en arbeidsgiver i Norge sørge for at en kranfører som kun snakker italiensk, får brukerhåndbøker og originaldokumentasjon for den aktuelle kranen og tilhørende utstyr på italiensk.
Mitt korte svar er: Begynn tidlig.
Produsenter og leverandører må være klare til å utarbeide og distribuere digitale DOC-er og komplette dokumentasjonspakker på fra og med 1. januar 2027. Dette innebærer å etablere prosesser i god tid og forberede seg slik at dokumentasjonssystemene ikke blir komplisert av leveranser på begge sider av implementeringsdatoen.
Mitt råd er å begynne å sette opp systemet nå og teste det med enkelte produkter, slik at eventuelle problemer er løst innen januar. Å vente for lenge kan føre til kompliserte og kostbare situasjoner.
Onix er et bruksklart system som kan brukes av alle aktører innen utstyrsbransjen (produsenter, leverandører, eiere og brukere) til å administrere, spore og dele utstyrsdata og dokumentasjon. Systemet håndterer hele prosessen med dokumentoverføring fra produsent til sluttbruker. Det fungerer også som en sanntidsdatabase med fullstendig historikk for hvert enkelt utstyrs levetid.
Med Onix kan produsenter opprette digitale dokumentasjonspakker for utstyr som er knyttet til batchnumre. Dette automatiserer prosesser og forhindrer tidkrevende gjentakende dokumentarbeid. Disse dokumentene leveres umiddelbart til kundekontoer, og oppføringene lagres i hele den perioden som kreves i maskinforordningen.
QR- og RFID-koder fra Onix Tags gjør at produsenter kan legge til nødvendig merking på produktene, noe som gir kundene umiddelbar tilgang til dokumentasjonen. Utstyrseiere kan også gi denne tilgangen videre til brukerne uten ekstra arbeid. Alt som trengs, er en smarttelefon for å skanne merket og få tilgang til all lovpålagt dokumentasjon. Ingen dokumentasjon er noensinne låst bak en betalingsmur, så lenge du har fysisk tilgang til utstyret og en smarttelefon eller et nettbrett.
Onix tilbyr en enkel løsning på kravene til digital dokumentasjon gjennom hele utstyrets livssyklus. Ved å implementere et digitalt utstyrsstyringssystem i dag kan alle aktører i verdikjeden ligge i forkant av EUs digitaliseringskrav, samtidig som de sparer tid og kostnader for virksomhetene sine.
Mitt beste tips er å ikke være redd for å slå opp regelverket.
De kan virke kompliserte, men det finnes mange ressurser fra nasjonale myndigheter som kan hjelpe deg med å forberede deg på endringer, beskytte virksomheten din og delta i bransjediskusjoner. Ved å bruke ressurser som www.en-standard.eu og eur-lex.europa.eu kan du holde deg oppdatert og prioritere samsvarsrelaterte saker.
Når det gjelder maskinforordningen, er mitt beste tips å kjenne dine rettigheter og plikter. Vær årvåken og legg dokumentasjonsansvaret over på leverandører og produsenter når det er nødvendig. Sørg samtidig for at du gjør dokumentasjon og sikkerhetsinformasjon tilgjengelig for dine interessenter. Hvis du gjør dette ved hjelp av et digitalt system, kan du spare tid, kostnader og bekymringer.
Det gjøres jevnlig endringer i lover og forskrifter som kan påvirke virksomheten din. Med dagens AI-verktøy finnes det fantastiske muligheter for å sette opp automatiske overvåkingsfunksjoner for kildene nevnt i denne spørsmål-og-svar-seksjonen, slik at AI-en regelmessig sjekker for endringer og gir en oppsummering basert på akkurat din virksomhetssituasjon.
